Dette er et problem jeg har hatt den siste tiden. Jeg har funnet mange bra sider med fantastiske mennesker som har plukket fra hverandre det jeg har skrevet og vist meg hvorfor det ikke fungerte. Og hver gang jeg forsøkte å gjengjelde tjenesten, har jeg følt jeg kom til kort. At jeg var for detaljert, for aggressiv, for streng og for hard. Dette har fått meg til å lete etter en liste over hva som gjør en god kritiker. Da jeg ikke fant den, lager jeg en selv.
De to første punktene kan kokes ned til setningen "Husk at det du kritiserer er en annen persons hjertebarn", men med hver sin klausul:
1) Ikke ta sure kommentarer personlig.
Lik maleren som skar opp bildet av tyrefekting når han ble fortalt at oksen var alt for liten i forhold til matadoren vil ikke forfatteren like deg med en gang kritikken er gitt. Så lenge de ikke erklærer at takket være deg har de brukket alle blyantene, plukket bokstavene T og E ut av tastaturet og aldri kommer til å skrive igjen, går det helt fint. (Hvis de erklærer dette, ignorer dem. For det første ba de selv om kritikk, for det andre finnes det mange strengere kritikere enn deg selv der ute. Lesere, for eksempel. Maleren som massakrerte sitt eget bilde, solgte senere delen med oksen på for en ganske bra penge, så aldri så galt og alt det der.)
2) Vær forsiktig med hvordan du ordlegger deg!
* Unngå imperativ, og ordene "du må / skal / trenger /kan ikke /burde ikke". Dette gjelder spesielt på internett, da alt kan oppfattes annerledes enn du mener det.[1]
* Vektlegg at dette er din mening, at selv om det ikke fungerte for deg, kan det være andre som er uenige.
* Hvis det er noe som er generelt feil, fortell dem det på en høflig måte. Det er forskjellen mellom "Du må virkelig lære deg grunnleggende grammatikk før du poster noe offentlig!" og "Jeg la merke til at du har en tendens til å skrifte verbtider i løpet av en paragraf, f.eks. [eksempel] og [annet eksempel]."
* Husk at det er verket du kritiserer, ikke forfatteren. "Teksten grep meg ikke fra starten av" vs. "Du klarte ikke gripe interessen min fra starten av" - i det siste eksempelet oppfordrer du til å gjøre det personlig, noe som aldri er en god ide.
Dette punktet er spesielt viktig hvis du kritiserer noe som er ett irritasjonsmoment for deg, noe som bringer meg til regel tre:
3) Ikke kritiser noe du hater.
Jeg har en personlig liste over ting som driver meg til vannvidd. Ting som får meg til å legge fra meg en bok som ellers virker interessant, og faktisk hate den litt.[2] Noen av disse tingene er forskjellen mellom god og dårlig skriving (hvis du har mer enn tre adjektiv i en setning bør du ha en sabla god grunn for hver av dem!), men de fleste er kun ting som jeg gremmer meg over og andre synes er helt ok (hvis forfatteren har navn med apostrofer på første siden, leser jeg ikke boka. A'llaina kan være den kuleste heltinnen i noen bok noensinne, og jeg kommer uansett ikke til å lese et ord. Før du sier noe; jeg er klar over at jeg er sprø.)'
Alle har noe de hater. Ikke prøv å omvend en forfatter fra å skrive chicklit bare fordi du foretrekker fantasy (eller omvendt), og ikke korriger apostrofer i navn og stedsnavn bare fordi du hater dem.
4) Hvis teksten er helt håpløs: fokuser på det store bildet.
Og hvis teksten ikke er helt håpløs: fokuser på det store bildet. Min største feil som kritiker er at jeg flikker på ord og "maler skuta" når det er hull i baugen. Ta de store tingene, ignorer "forbedring" av setninger, spesielt da det ofte fører til at du "fikser" ting så de høres mer ut som om du har skrevet dem selv (dette er ihvertfall min erfaring).
5) Still spørsmål!
Ikke fordi du nødvendigvis trenger svar, men fordi det er spørsmål du stiller deg selv mens du leser teksten. Hvis det plutselig kommer en ninja hoppende ut av buskene og du spør deg selv "Hvor kom ninjaen fra? Var ikke dette en historisk romanse?" så er det faktisk en god ting å spørre forfatteren om dette. Det er mye bedre å legge feilen til deg selv ("Gikk jeg glipp av noe? Hvor kom disse ninjaene fra?"), fordi av og til er det en setning du har hoppet over, og du ser da mindre ut som en dust enn hvis du prøver å belære forfatteren. Det er også en god måte å vise frem plothull uten å være en alt for stor besserwisser.
Annen lesing:
* critters.org: diplomati, ordvalg og "hva du gjorde galt, med eksempler"
* Sierra Godfreys "Toxic Critique Group"
* Rich Hampers "How To Cope With Critiquing"
Det er sikkert MANGE flere punkter som trengs på denne lista, så hvis du har noen tips så er kommentatorfeltet åpent og lengtende!
No comments:
Post a Comment