Saturday 23 April 2011

Om å slutte og hate grammatikk

Det er noe galt med setningene mine, og jeg vet ikke hva!

Det ble påpekt av to av de tre som kritiserte fortellinga mi på Review Fuse at setningene mine er keitete. I noen tilfeller påpekte de hva som var galt, i andre tilfeller påpekte de ting jeg mener overhode ikke er galt. (Jeg kommer til å kjempe til blods for å få beholde mine ufullstendige setninger!) Min konklusjon er allikevel at det er noe grunnleggende galt med min engelske setningsoppbygging.

Jeg har laget en liste:
- klønete sammensatt ord
- bruker norsk ordstilling på engelske setninger
- bruker femten ord på noe som kan sies bedre med fem
- verbtider

Har jeg nevnt at jeg hater grammatikk? Det kommer virkelig og biter meg i baken nå. Faktisk tør jeg gå så langt som å gjøre mitt grammatikk-hat til syndebukk for situasjoen jeg nå er i. Jeg har unngått all informasjon som kan minne om grammatikk, og det betyr bare en ting: nå må jeg sette meg ned og studere det. Ikke bare på engelsk, men også på norsk, da grammatikk-kunnskapen min på begge språkene best kan beskrives som "har rom for forbedring". (La oss si det slik: før jeg begynte å skrive denne bloggen stavet jeg grammatikk med én M.)

Selv om jeg enda ikke er helt sikker på nøyaktig hva jeg gjør galt og dermed hvordan jeg kan fikse dem, begynner jeg å bli sikrere på hvordan jeg skal fikse det. Dette har, som det meste som skjer i livet mitt, ført til internett-shopping. Tre bøker om det å redigere det man skriver, og jeg er for øyeblikket på jakt etter en god grammatikkbok som tar for seg britisk-engelsk grammatikk. Tidene får vise om det siste lar seg oppdrive.

Eller, for å være helt ærlig, tiden får vise om jeg gidder oppdrive en. Etter å ha funnet ut at wikipedia-artiklene om grammatikk ikke biter, er sjansene større enn de var før.

Wednesday 20 April 2011

Query letter vs. følgebrev

Det har sine ulemper å fortrinnsvis lese engelske blogger. For noen uker siden ble jeg klar over konseptet med query letters, hvor man lager en kort beskrivelse av bokas handling, ment å lokke redaktører eller agenter til å lese akkurat din bok. I USA og UK er dette den beste måten å få solgt et manuskript. Manuskripter som ikke har blitt sendt etter ønske havner i noe som kalles en "slush pile" og i følge de fleste agenter like gjerne kan kalles limbo. Det vil ta mange måneder før de leses, hvis de leses i det hele tatt.

Når jeg forsøkte å finne det norske ordet for query letter for ordlista mi, fant jeg ut at vi faktisk ikke har noen. Her sender man manuskriptene inn uten introduksjonsbrev eller annet fjas. Personlig foretrekker jeg deg slik, da manuskriptet vil bli forkastet på eget grunnlag, ikke på grunn av et svakt query letter. Samtidig gir det meg et aldri så lite hint om at jeg vet alt for lite om den norske bokbransjen... På tide å sette inn et lite støt med undersøkelser den veien, ikke bare henge på internasjonale fora og håpe det kan stemme her også.

Jeg linket i en tidligere post til en veldig god blogg jeg snublet over, nemlig Ikke slik, men slik, som beskriver følgebrev i detalj. En positiv overraskelse, da jeg ikke helt hadde tenkt på at norske bloggere ikke bare var fjorten år gamle jenter som blogget om mote.

Alt maset rundt query letters har allikevel vært veldig kjekt for meg. Det har lært meg en liten lekse. Mange av feilene folk gjør med query letters er feil de også gjør i selve manuskriptet. Derfor kan det være glupt å titte over reglene for query letters selv om du mest sannsynlig ikke trenger dem.

Min personlige favoritt (og mange andres) er Query Shark, tett etterfulgt av Editorial Anonymous og The Quintessentially Questionable Query Experiment. For dem som ikke får nok av de to er det en fin liste her over mange blogger som tar for seg query letters i detalj.

Og hvis noen kunne tipse meg om hvordan jeg får linkene mine til å slutte å være mørkegrå på den mørkegrå bakgrunnen min, hadde det vært veldig kjekt.

Thursday 14 April 2011

Jeg hater verden!

Jeg hater verden! Jeg hater fortellinga mi, og jeg hater hvert ord jeg har skrevet som nå har vist seg å være overflødig.

Eller for å være mer konsis: jeg har nettopp fått kritikk på fortellinga mi. Kritikk jeg ba om, trengte, og som allikevel irriterer meg noe så sinnssykt, inderlig, endeløst.

Som jeg sa i en tidligere post: det er ikke enkelt når noen påpeker at ditt perfekte lille barn har seks fingre. Eller i mitt tilfelle, er så omstokka at det beste jeg kan gjøre akkurat nå er å printe den ut, klippe ut et par kritiske avsnittene og bevege dem rundt til de er et sted de gir mening.

Noe som egentlig ikke er så vanskelig. Og uten de tre kritikkene ville jeg ikke vært klar over det, og historien ville vært mye svakere enn den nå kan bli.

Jeg hater ikke kritikker, men jeg skulle gjerne ønske jeg kunne skrive perfekte førsteutkast. Er det virkelig for mye å be om?

ETA: Og bare som et bevis på hvorfor poster som denne kanskje ikke burde være offentlig: under to timer etter at den var publisert, hadde jeg fikset alle feilene bortsett fra dem som krevde omskriving. To dager senere skrev jeg om hele kapittelet, og mens jeg fremdeles ikke er helt fornøyd med den vet jeg nå hvordan jeg kan fikse det. Harde betalesere er verdt sin vekt i gull!

Monday 11 April 2011

Tall om bøker

Det er mellom 1300 og 1700 tegn på en vanlig bokside[1] og med 12 punkts monospatieret skrift og dobbelt linjeavstand er det ca. 25 linjer [2]

En Young Adult roman bør ligge på mellom 50 000 og 100 000 ord. (1-2 NaNoWriMo'er)

Den første Harry Potter-boka var på ca 77 000 ord. Den fjerde var på 191 000. Den første Twilight-boka var på 130 000 ord. [3]

Jennifer Laughran har en bloggpost [her] som gir en oversikt over hvordan tallene bør være for barnebøker (fra bildebøker til Young Adult).

Sunday 10 April 2011

Skrivesperre

Jeg leser veldig mange skriveblogger for tiden. I en eldre post på Editorial Anonymous diskuterte de begrepet "hook". Under diskusjonen var det noen som kommenterte at en lærer de hadde ikke trodde på skrivesperre. Dette hadde hjulpet henne enormt, da hun bare fortalte seg selv at hun hadde ikke skrivesperre (writer's block), hun bare angrep ikke historien fra den rette vinkelen.

Ideer som det irriterer meg.

Jeg tror hovedgrunnen er at jeg har gått gjennom episke tre år med skrivesperre. Jeg skrev nesten ikke et ord, og det jeg skrev var elendig. Jeg tror fullt å fast på skrivesperre fordi jeg hadde det. Men hun og jeg snakker om to vidt forskjellige ting.

Jeg har hatt skrivesperre av den typen hun snakker om, hvor jeg måtte gå tilbake, lese teksten og slette deler fordi jeg hadde skrevet meg vekk fra det jeg ønsket å skrive om eller bare ikke var fornøyd med det jeg skrev. I slike tilfeller er det helt greit å ikke tro på skriveblokk og heller jobbe litt mer med fortellinga.

Men min tre år lange skriveblokk? Den skjedde mens jeg var syk. Helsa mi opptok mye av tiden min, stress rundt andre sider av livet mitt opptok resten. Jeg hadde tid, men jeg hadde ikke overskudd til å skrive. De gangene jeg forsøkte å presse meg selv, gikk det galt. I disse tilfellene både tror jeg på og respekterer skrivesperre. Skriving er for meg en hobby. Jeg har ingen illusjoner om at jeg noensinne vil tjene penger på dette. Derfor har jeg også friheten til å se på verdnen min og si at "nei, nå tar jeg meg fri fra skrivingen". Selv om det er noe jeg elsker å gjøre. Selv om det er noe jeg gjerne skulle gjøre for å distrahere meg selv fra stresset. Men det er så mye lettere å godta et dårlig strikket skjerf enn en dårlig skrevet fortelling.

Thursday 7 April 2011

Ordliste

Som så mye annet på denne bloggen, er dette skrevet fordi jeg selv trenger en liten huskeliste. Etter å ha stått i noen minutter på biblioteket i går og forsøkt å komme på hva pokker et "radio play" var på norsk, fant jeg ut at en ordliste var på sin plass.

Tegnforklaring:
ord på engelsk (eventuell forkortelse) - ord på norsk, eventuell forklaring / utdyping


ORDLISTE

beta reader / beta- på samme måte som spill har betatestere, liker forfatterspirer på internasjonale forum å bruke begrepet beta om venner og ukjente som gjennomsøker et manuskript for feil. Jeg har blogget om dette her og her.

genre - sjanger

main character (MC) - hovedperson

manuscript (ms.) - manuskript [definisjon]

picture book (PB) - billedbok

query letter - kort brev på under en A4 side som introduserer ditt manuskript for et forlag. Irrelevant i Norge, har derfor ingen norsk definisjon [les mer]. (Kort forklaring: norske forlag ønsker komplette manuskripter, amerikanske forlag vil først ha et quiery letter. Det nærmeste vi kommer er følgebrev, som skal legges ved manuskriptet og består av din kontaktinformasjon og helst så lite som mulig annet.)

radio play - hørespill (takk til snille bibliotekaren for dette!)

young adult (YA) - ungdomslitteratur, ofte med fokus på aldersgruppen 15-21

(hvis du mener dette var ynkelige greier, har du helt rett. Denne vil utvides hver gang jeg snubler over et ord jeg enda ikke har forklart, og som er relevant. Hvis du har noe å bidra med er det bare å poste i kommentarfeltet.)

Fakta faen!

Overskriften er et slangord fra tenårene mine, og betyr noe i nærheten av "det jeg sier til deg er rett". Jeg må kanskje innrømme at jeg bruker grove ord mer enn jeg burde, men akkurat her var det den beste tittelen på en post som handler om fakta.

Det er få ting som irriterer meg mer enn åpenbare feil ved en fortelling. Det røsker meg ut av selve historien, og er i noen tilfeller nok til at jeg legger en ellers god bok fra meg. (Spesielt i de tilfellene hvor bokas tema er noe jeg selv har mye erfaring med, som musikk.) På grunn av dette har jeg selv måttet lete frem de mest obskure fakta, og på veien har jeg ofte snublet over forfatterforum av ulike slag som har en egen seksjon til nettopp dette.

With no further ado, the list:
- NaNoWriMos Reference Desk (mest aktiv i November)
- ScriptFrenzys Reference Desk (mest aktiv i April)
- Little Details (på livejournal, aktiv, husk spoilers for grafiske beskrivelser av sex/vold)
- Absolute Writes Story Research (forum spesifikt for forfattere, man svarer kun på spørsmål hvis man har erfaring, dannelse viktig (ikke bann, takk for svar))

Tuesday 5 April 2011

Noen enkle regler for betaen i ditt liv

Etter å ha lest en del diskusjoner om betalesing føler jeg det kan være nyttig for meg å samle alt jeg har lært i en enkel liste. Så her er regler for betalesing, oppdelt etter om du er forfatteren av stykket eller betaleseren.

For forfatter:
- Vær tydelig om hva du skriver; hvilken sjanger, hvor langt stykket er, legg gjerne ved en skriveprøve så betalerseren kan se hvilken skrivestil du har.

- Pass på skrivefeil! Selv om du trenger at noen sjekker grammatikken din, må du aldri gi ut noe du ikke selv har sjekket grundig. Les høyt for deg selv, søk på ordene du er usikker på, gjerne bruk dem i en setning og se om andre har formulert seg på samme måte (pga. internettets natur er dette enklere med engelsk enn norsk, og det at noen andre har brukt det slik kan bety at andre gjør den samme feilen, men det er verdt forsøket). Skaff deg en god bok om grammatikk og bruk den ofte. (Dette må jeg si er den delen jeg personlig hater mest ved å skrive. Grammatikk har aldri vært min greie, og jeg har til og med stavet det feil på norsk, i følge stavekontrollen her!)

- Vær tydelig om hva du trenger at de fokuserer på. Trenger du at de dobbeltsjekker grammatikken din? Ser etter om karakterene dine er realistiske? Luker ut klisjeer? Snuser rundt etter plothull? Korrigerer faktafeil? Konsentrerer seg om setningsstruktur og flyt? Uansett hva du er ute etter, be om det spesifikt. Selvfølgelig vil de fleste betaer gjøre mer enn å kun fikse det du selv ber om, men da vet de hva de skal fokusere på.

- Bli enige om en tidsgrense. Hvis dette må være ferdig innen fredag, SI IFRA. Ellers tjener det deg best å gi dem ihvertfall to uker på ett kapittel.

- Ikke mas. Betalesere jobber gratis, og går bare på skryt. Det er helt ok å sende en mail tre uker senere, eller noen dager før eventuelle harde grenser (hvis du skal levere det inn til en konkurranse eller lignende), men hvis de ikke svarer, anta at de ikke hadde tid til å gjennomføre det. Ikke pepre dem med mailer om de har lest den enda, det gagner ingen.

- Pass på at du er klar til å få kritikk. Mange betalesere slutter fordi forfatteren de betaer for blir sur hvis de påpeker en eneste feil ved fortellinga deres. Hvis du blir sur, vent noen dager med å svare dem. Tenk over det de har sagt og argumenter for hvorfor du valgte å gjøre det på måten du gjorde på en moden måte. Betalesere har ikke alltid rett, men de har aldri bare feil.

- Ikke gi hele boka på en gang. Dette er ikke, som de fleste tror, for å beskytte deg fra kopiering, men rent praktisk- de fleste betalesere har ikke kapasitet til å betalese 300 sider på en gang. Det er lettere å gi dem et par kapitler av gangen, også fordi du da vet mer nøyaktig hvor i fortellingen dere er hvis dere når et punkt hvor betaleseren mister interessen. Den andre grunnen er at korrigeringer på de første kapitlene ofte endrer viktige detaljer gjennom hele historien. Da er det lettere at betaleseren ikke må passe på å lese riktig versjon, men alltid får kapitler du allerede har korrigert kronologien i fra deg.
. Noen forfattere nevnte i en diskusjon at de av sikkerhetshensyn valgte å kun legge ut et kapittel eller to for betalesing, og så selv gikk gjennom resten av boka og rettet det som hadde blitt påpekt i de kapitlene. Jeg vet at jeg har alt for lett for å stirre meg blind på det jeg selv har skrevet til å gjøre noe slikt, men hvis det fungerer for deg er det nok en måte å få flere til å betalese for deg også. "Les disse to tusen ordene " er alltid lettere at noen biter på enn "les denne boka", selv uten den ekstra byrden det er å korrigere det man har lest.

- Forvent at noen faller fra. Kanskje var ikke fortellingen så interessant for dem som de hadde forventet. Kanskje de hadde andre forpliktelser de måtte prioritere. Selvfølgelig er det mulig at fortellingen din virkelig var så dårlig at de ikke orket å fortsette, men det er ikke nyttig for deg å anta det verste bare fordi noen ikke svarer deg. Move on og prøv igjen.

- Ikke forsvar deg. Hvis betaleseren din påpeker at en av karakterene dine virker tåpelig og du forsøkte å gjøre ham morsom, finn ut hva som gjør at han ikke fungerer og skriv ham om. Hvis du ikke klarer å se det selv, beskriv hvordan du ønsket han skulle virke for betaleseren din og spør hva som gjorde han ikke virket slik for henne.

- Ha med advarsler. Selv i de tilfellene det kan avsløre deler av plottet er det bedre å nevne drap, banneord og eventuelle sex-scener. Ting noen kan reagere svært sterkt på (detaljerte sex-scener, homofile temaer, detaljerte morbide beskrivelser, døde barn) kan det være verdt å nevne spesifikt. Hvis du mener det ødelegger for plottet, putt det bak spoiler tags (noen forum har egne måter å markere det på, for alle andre holder det å skrive SPOILER: og /SPOILER så andre kan hoppe over den delen hvis de selv vil).

For betalesere:
Dette er mer tips enn noe annet, siden jeg mener det er like mange måter å være en betaleser på som det er folk i verden. Uansett er dette reglene jeg har laget for meg selv.

- Ikke ta på deg mer enn du kan gjennomføre. Sjansene for at du kommer det gjennom en hel bok første gangen du betaleser er små. Forplikt deg for småbiter, og gi beskjed hvis det viser seg å være umulig å gjennomføre.

- Styr unna sjangere du ikke liker. Det hjelper lite at du betaleser en romantisk fortelling hvis du har et personlig hat for alt fra Stolthet og Fordommer til Twilight. Hvis du mener at alt over tre hundre sider tyder på at forfatteren ikke kan redigere og forfatteren satser på tre bind, hver på tusen sider, kan dere begge vite på forhånd at dette ikke kommer til å funke. Cut your losses, som de sier på engelsk, og si nei.

- Vær så ærlig som mulig, men også så diplomatisk som mulig. Husk å påpek ideer, fraser og setninger du liker, om ikke annet enn for å forhindre at de forsvinner i redigeringen. Så lenge du betaleser for voksne mennesker er det ikke nødvendig å ha "kritikk-sandwichen" som man lærer om (skryt - kritikk - skryt), men det kan være kjekt å bruke den allikevel.

- Hvis du har en ide til hvordan noe kan rettes, sjekk om forfatteren er interessert i å høre om det. Noen forfattere ønsker ikke betaer som ikke kommer med løsninger på problemene de ser, andre føler de mister noe av eierskapet over boka hvis de får løsninger. Pass uansett på at du beskriver problemene du har med fortellingen på en måte som gjør at forfatteren også kan se dem.

- Pass på at du ikke er for detaljert eller for lite detaljert i din kritikk. Spør forfatteren hvor grundig de vil du skal være og vær forberedt på at "fortell meg om alt du ser" i noen tilfeller dessverre betyr "bare gi meg skryt". Det er et problem på internett at de hårsåre menneskene ofte gjør at folk

- Ikke rett grammatikk hvis du hverken liker det eller er flink til å skrive rett selv. (Denne er nok den mest personlige på listen, siden jeg hater alt som heter grammatikk og grammar nazis. Til mitt forsvar har det aldri hindret meg i å forsøke og forbedre min egen grammatikk. (Underklausul: denne bloggen skrives på dialekt fordi jeg liker dialekt, ikke fordi jeg ikke vet at "gutta" ikke er en godkjent stavemåte :P))

- Skriv ned hvilke inntrykk du får av karakterene i starten, og gå tilbake til listen for å se om disse forventningene ble oppfylt eller ikke. Skuffet noen av karakterene deg? Fungerte det allikevel? Spesielt hvis du bare leser ett kapittel eller en kort fortelling kan det gagne forfatteren at du nevner hvilket inntrykk du fikk av ulike karakterer. Ofte vil det hjelpe dem i å se om måten de ser karakterene på kom frem. Hvis de ønsker å beskrive en lidende hovedkarakter og du mener at han sutrer uten grunn, er det greit å vite.

- Utbroder.

- Hvis du ikke orker å lese videre på grunn av fortellingen, vil forfatteren ha mer nytte av å vite det enn om du forlater dem uten ett ord. Sjansene er absolutt til stede for at forfatteren kan starte drama. Hvis det siste skjer, ikke svar dem og skriv dem opp på din egen lille svarteliste. De fleste betalesere har en.

Beta - ikke bare bokstaven etter alfa

Jeg ønsker å be om unnskyldning for tittelen. Dårlige ordspill er en familiær svakhet.

Uansett har jeg nå skrevet ferdig fortellingen jeg skrev om i forrige post, og begynt jakten på en beta. Dette er mest sannsynlig den vanskeligste delen av det å skrive, nest etter selve skrivingen. En beta er en som kan fortelle deg hva som ikke fungerer med fortellingen, og det kan være ganske tøft å gi fra seg "babyen" sin så noen andre kan påpeke at den har seks tær og mangler ører.

I noen tilfeller er det vanskeligste å finne noen som er villige til å bruke litt tid på å skrive konstruktiv kritikk, ikke bare "jeg likte den" / "jeg likte den ikke". Eller noen å lese den i det hele tatt.

Jeg ble ganske overrasket over å finne ut at NaNoWriMo faktisk har sitt eget beta-forum, som man kan finne under Critiques, Feedback and Novel Swaps. Det er ikke særlig godt besøkt, men jeg fikk mye bra hjelp fra tråden 200-word Beginning Critique, og prøver nå å finne noen der som er villige til å gjennomsøke hele greiene etter feil.

Et annet sted som har en veldig god beta-gjeng er Review Fuse. Du publiserer en fortelling på sidene deres, betaer fire andre fortellinger (eller to, hvis du er villig til å betale $50) og får tre betaer selv. Det er også potensialet for å få fler hvis du gjør fortellingen din offentlig. Det jeg liker best med denne siden er at de både gir mulighet for å gi kommentarer i teksten og kommentere på det generelle inntrykket. De er også flinke til å fokusere på forskjellige sider ved teksten, noe som gjør at tilbakemeldingene du får dekker de fleste sidene av det du har skrevet.

Andre steder jeg har funnet hvor betaer holder til (merk at ingen av disse er testet ut enda):
- Will Beta For Food (LJ)
- FanFiction.net's beta readers
- Absolute Write's beta forum
- Nathan Bransfords forum
- Critiquecircle.com
- Critters.org