Monday 26 September 2011

Fantasy-forbannelsen.

Jeg klarer virkelig ikke skrive noe annet en fantasy. Case in point:

Jeg setter meg ned og skriver en ide jeg nettopp fikk: en forhørsscene satt under andre verdenskrig. Kommer til slutten av scenen, hvor det viser seg at grunnen til at offeret er upåvirket av sannhetsserumet er at han er en vampyr.

Logisk nok.

Tuesday 20 September 2011

Harry Potter håndarbeid

*host* Det teller fordi det er relatert til bøker? Ikke? Synd...

For jeg må allikevel vise frem min eminente monsterbok:



og Ollivander-tryllestav:

Thursday 15 September 2011

Revisjon revisjon revisjon!

Syng det med meg, alle sammen!

http://hollylisle.com/index.php/Workshops/one-pass-manuscript-revision-from-first-draft-to-last-in-one-cycle.html

Wednesday 7 September 2011

Show vs. tell, del II

Don't tell me the moon is shining; show me the glint of light on broken glass. ~Anton Chekhov

Jeg har lenge slitt med show vs. tell (hvordan vise noe isteden for å fortelle om det). Selv når jeg forsøker å beskrive noe (show) istedenfor å fortelle det (tell), vil noe av det jeg beskriver være fortalt. Poenget med å vise istedenfor å beskrive koker ned til at det er en vanlig nybegynnerfeil: ikke forklar det du skriver.

Så ikke si at den mannlige helten din er kjekk, vis oss hvordan andre reagerer på utseendet hans, eller hvordan han reagerer på det selv. Du kan fortelle oss at han har sort hår, eller et arr over øyet, men vis oss at jentene dåner.

Vis hvordan Lord Georg hater helten din. Det er lettere å bare si "Georg hatet Roland", men det er også mye mindre involverende for leseren, og hele poenget med å skrive en roman eller novelle er å engasjere leseren, å gjøre ham eller henne til en del av det du skriver. Så hvis du gjennom dialog eller beskrivelser lar små hint om dette hatet lekke ut, vil det være mye sterkere enn setningen "Georg hatet Roland".

Ett annet viktig sted å vise istedenfor å fortelle er når du beskriver følelser. "Han var lettet" eller "hun var fremdeles sint på ham" er svakere setninger enn en paragraf som beskriver handlemåten deres godt nok til at leseren selv kan forstå dette, for eksempel:

Han senket skuldrene og gikk tilbake til oppvasken. Mens han skrubbet kjelene travet hun frem og tilbake på kjøkkenet. På et tidspunkt forsøkte hun å si noe, men ordet ble druknet i bråket når han raste ned bestikk-kurven og hun tok det i seg. Når han begynte å plystre ristet hun på hodet og gikk ut til stua. Han hørte ikke utgangsdøra smelle over lyden av vann.

Jeg er helt med på at dette ikke er det beste eksempelet som har vært satt på papir, men beskrivelser er absolutt et område jeg trenger mer trening på. (Bare gjett hva årets NaNo skal fokusere på!)

http://waltzwithwords.blogspot.com/2010/10/great-unsaid-study-of-show-vs-tell.html
http://foremostpress.com/authors/articles/show_not_tell.html


When you are describing,
A shape, or sound, or tint;
Don't state the matter plainly,
But put it in a hint;
And learn to look at all things,
With a sort of mental squint.
~Charles Lutwidge Dodgson (Lewis Carroll)

Nattesøvn er for pyser!

Jeg tror min indre kritiker legger seg rundt midnatt, for jeg føler alltid jeg får til skrivingen bedre når jeg er god og overtrøtt selv. I kveld har jeg skrevet videre på min lille enhjørningfortelling, som holder på å vokse seg stor og sterk.

Kveldens beste google søk:
* Er "extatic" eller "elated" best ordvalg i denne setningen? (Svar: ingen av dem)

* Hva er en god beskrivelse av etterretningstjenesten jeg skriver om? (Søket førte meg inn på hjemmesidene til CIA og tre wikipedia-artikler. Svar: security police, men det vil nok endres senere.)

* Hvilke språk har ikke kjønnspronomen i dagligtale? (Svar: mange. Hvis jeg nå bare leter meg frem til en finne til å oversette en setning for meg, er alt perfekt.)

Det er lenge siden jeg har vært så leken med dialogen min, og det er lenge siden jeg har vært så fornøyd med resultatet. Overtrøtthet kan være noe av grunnen, men jeg håper inderlig ikke det!


Yndlingsparagraf fra kveldens økt:

På skiltet stod det "Vokt dem for Dragen". Ingen lo. Lokes barn var viden kjent for å være morragrettne.

Sunday 4 September 2011

Barnslig!

Jeg tok en Mary Sue test på en av karakterene mine som jeg testet like etter NaNo i fjor. Sist scoret han 76 poeng (Über-Sue, prøv igjen). Denne gangen fikk han 6 poeng. Noe må funke med omskrivningene mine!

Dette er en fortelling jeg har holdt på med siden jeg var fjorten. Som jeg har gitt opp på fire ganger. Som jeg startet på nok en gang for å skrive en enkelt scene hvor hovedpersonen min heller te i en nydelig porselenskopp og stirrer ut på gaten gjennom hullet som stammer fra husveggen som nettopp datt ned. Litt senere spleiser han romkameraten sin med en jente som ikke er særlig pen lenger, da hun ble truffet av nevnte vegg.

På den andre siden fikk godeste Scarlet 44 poeng. Jeg forsvarer meg med at det er ikke lett å skrive klassiske heltefortellinger uten å ha en klassisk helt i hovedrollen, så får beta lesere eventuelt fortelle meg at jeg tar feil når tiden kommer for kritikk!