Saturday 11 October 2014

Personlighetstester og hovedpersoner

Nå er jeg av typen som mener at personlighetstester som denne er noe svada, men det er ganske interessant å "la" hovedpersonen i romanen jeg skriver for øyeblikket svare på dem. Mest fordi kommentarene de kommer med ofte er ganske avslørende.


"As a rule, do you proceed only when you have a clear and detailed plan?"

Scarlet: Yes.

Me: Really? What was your "clear and detailed plan" when you threw yourself at the enemy despite being outnumbered and practically unarmed.

Scarlet: I had a clear and detailed plan: attack.

Sunday 7 September 2014

Hvor researcher man brennmerker?

Hva gjør man ikke for å få fakta til å stemme?

Lungebetennelse på fjerde dagen, feberen har endelig brutt og jeg, i min uendelige genialitet, skriver. (Ja, jeg er forberedt på tårer når dette må redigeres.)

I tiden før internet hadde dette kapittelet vært utrolig vanskelig å skrive. En av de mange bipersonene skal brennmerkes som forræder, og mens leksikon gjør det lett å finne både merket han ville fått (initialen i ordet forræder, med mindre han var fransk - de fikk liljer) og hvem som ville vært ansvarlige (bøddelen), ville det vært umulig å vite hvor stort merket ville vært, eller hvor lenge man måtte holde uten en av verdens beste nettsider:

YOUTUBE!!!


Beste kommentar så langt (sagt av en jente som nettopp har brennmerket leggen til venninna): "We should have practiced on some fucking chicken."

(Andreplass: "Oh shit! We put it on backwards!")


Svaret på de ovennevnte spørsmålene: jo større og mindre detaljert motiv, dess tydeligere brennmerke. Og man trenger overraskende kort tid mot huden for å gi arr. Noe et 300 grader varmt bakebrett lærte meg for noen år siden.

Thursday 28 August 2014

Midnattsskriving

Siden jeg ikke sjonglerer nok fortellinger fra før av har jeg nå begynt å skrive om spionmesteren fra fantasy-universet mitt. Mer nøyaktig om hvordan en såpass motvillig mann ender opp med å la seg presse til å bli spionmester.

Hovedpersonen min er arrestert etter å ha sagt noe mindre pent om kongen, og hvis han har en passelig krypende unnskyldning dagen etter vil han kanskje redde nakken. Han velger å dikte et nid-limerick.

Noe som betyr at jeg måtte lære meg å skrive limericks. Lenge leve veiledninger på internett og rim-ordbøker. Til å være en elendig poet, er jeg ganske fornøyd med resultatet:

There once was a dirty throne thief
who no-one looked to as a chief
the crown didn't fit
his wife he would hit
for at night he could find no relief.

(Lykke er når hovedpersonen din er like dårlig til å skrive dikt som du er selv.)