Noen enkle regler for betaen i ditt liv

Etter å ha lest en del diskusjoner om betalesing føler jeg det kan være nyttig for meg å samle alt jeg har lært i en enkel liste. Så her er regler for betalesing, oppdelt etter om du er forfatteren av stykket eller betaleseren.

For forfatter:
- Vær tydelig om hva du skriver; hvilken sjanger, hvor langt stykket er, legg gjerne ved en skriveprøve så betalerseren kan se hvilken skrivestil du har.

- Pass på skrivefeil! Selv om du trenger at noen sjekker grammatikken din, må du aldri gi ut noe du ikke selv har sjekket grundig. Les høyt for deg selv, søk på ordene du er usikker på, gjerne bruk dem i en setning og se om andre har formulert seg på samme måte (pga. internettets natur er dette enklere med engelsk enn norsk, og det at noen andre har brukt det slik kan bety at andre gjør den samme feilen, men det er verdt forsøket). Skaff deg en god bok om grammatikk og bruk den ofte. (Dette må jeg si er den delen jeg personlig hater mest ved å skrive. Grammatikk har aldri vært min greie, og jeg har til og med stavet det feil på norsk, i følge stavekontrollen her!)

- Vær tydelig om hva du trenger at de fokuserer på. Trenger du at de dobbeltsjekker grammatikken din? Ser etter om karakterene dine er realistiske? Luker ut klisjeer? Snuser rundt etter plothull? Korrigerer faktafeil? Konsentrerer seg om setningsstruktur og flyt? Uansett hva du er ute etter, be om det spesifikt. Selvfølgelig vil de fleste betaer gjøre mer enn å kun fikse det du selv ber om, men da vet de hva de skal fokusere på.

- Bli enige om en tidsgrense. Hvis dette må være ferdig innen fredag, SI IFRA. Ellers tjener det deg best å gi dem ihvertfall to uker på ett kapittel.

- Ikke mas. Betalesere jobber gratis, og går bare på skryt. Det er helt ok å sende en mail tre uker senere, eller noen dager før eventuelle harde grenser (hvis du skal levere det inn til en konkurranse eller lignende), men hvis de ikke svarer, anta at de ikke hadde tid til å gjennomføre det. Ikke pepre dem med mailer om de har lest den enda, det gagner ingen.

- Pass på at du er klar til å få kritikk. Mange betalesere slutter fordi forfatteren de betaer for blir sur hvis de påpeker en eneste feil ved fortellinga deres. Hvis du blir sur, vent noen dager med å svare dem. Tenk over det de har sagt og argumenter for hvorfor du valgte å gjøre det på måten du gjorde på en moden måte. Betalesere har ikke alltid rett, men de har aldri bare feil.

- Ikke gi hele boka på en gang. Dette er ikke, som de fleste tror, for å beskytte deg fra kopiering, men rent praktisk- de fleste betalesere har ikke kapasitet til å betalese 300 sider på en gang. Det er lettere å gi dem et par kapitler av gangen, også fordi du da vet mer nøyaktig hvor i fortellingen dere er hvis dere når et punkt hvor betaleseren mister interessen. Den andre grunnen er at korrigeringer på de første kapitlene ofte endrer viktige detaljer gjennom hele historien. Da er det lettere at betaleseren ikke må passe på å lese riktig versjon, men alltid får kapitler du allerede har korrigert kronologien i fra deg.
. Noen forfattere nevnte i en diskusjon at de av sikkerhetshensyn valgte å kun legge ut et kapittel eller to for betalesing, og så selv gikk gjennom resten av boka og rettet det som hadde blitt påpekt i de kapitlene. Jeg vet at jeg har alt for lett for å stirre meg blind på det jeg selv har skrevet til å gjøre noe slikt, men hvis det fungerer for deg er det nok en måte å få flere til å betalese for deg også. "Les disse to tusen ordene " er alltid lettere at noen biter på enn "les denne boka", selv uten den ekstra byrden det er å korrigere det man har lest.

- Forvent at noen faller fra. Kanskje var ikke fortellingen så interessant for dem som de hadde forventet. Kanskje de hadde andre forpliktelser de måtte prioritere. Selvfølgelig er det mulig at fortellingen din virkelig var så dårlig at de ikke orket å fortsette, men det er ikke nyttig for deg å anta det verste bare fordi noen ikke svarer deg. Move on og prøv igjen.

- Ikke forsvar deg. Hvis betaleseren din påpeker at en av karakterene dine virker tåpelig og du forsøkte å gjøre ham morsom, finn ut hva som gjør at han ikke fungerer og skriv ham om. Hvis du ikke klarer å se det selv, beskriv hvordan du ønsket han skulle virke for betaleseren din og spør hva som gjorde han ikke virket slik for henne.

- Ha med advarsler. Selv i de tilfellene det kan avsløre deler av plottet er det bedre å nevne drap, banneord og eventuelle sex-scener. Ting noen kan reagere svært sterkt på (detaljerte sex-scener, homofile temaer, detaljerte morbide beskrivelser, døde barn) kan det være verdt å nevne spesifikt. Hvis du mener det ødelegger for plottet, putt det bak spoiler tags (noen forum har egne måter å markere det på, for alle andre holder det å skrive SPOILER: og /SPOILER så andre kan hoppe over den delen hvis de selv vil).

For betalesere:
Dette er mer tips enn noe annet, siden jeg mener det er like mange måter å være en betaleser på som det er folk i verden. Uansett er dette reglene jeg har laget for meg selv.

- Ikke ta på deg mer enn du kan gjennomføre. Sjansene for at du kommer det gjennom en hel bok første gangen du betaleser er små. Forplikt deg for småbiter, og gi beskjed hvis det viser seg å være umulig å gjennomføre.

- Styr unna sjangere du ikke liker. Det hjelper lite at du betaleser en romantisk fortelling hvis du har et personlig hat for alt fra Stolthet og Fordommer til Twilight. Hvis du mener at alt over tre hundre sider tyder på at forfatteren ikke kan redigere og forfatteren satser på tre bind, hver på tusen sider, kan dere begge vite på forhånd at dette ikke kommer til å funke. Cut your losses, som de sier på engelsk, og si nei.

- Vær så ærlig som mulig, men også så diplomatisk som mulig. Husk å påpek ideer, fraser og setninger du liker, om ikke annet enn for å forhindre at de forsvinner i redigeringen. Så lenge du betaleser for voksne mennesker er det ikke nødvendig å ha "kritikk-sandwichen" som man lærer om (skryt - kritikk - skryt), men det kan være kjekt å bruke den allikevel.

- Hvis du har en ide til hvordan noe kan rettes, sjekk om forfatteren er interessert i å høre om det. Noen forfattere ønsker ikke betaer som ikke kommer med løsninger på problemene de ser, andre føler de mister noe av eierskapet over boka hvis de får løsninger. Pass uansett på at du beskriver problemene du har med fortellingen på en måte som gjør at forfatteren også kan se dem.

- Pass på at du ikke er for detaljert eller for lite detaljert i din kritikk. Spør forfatteren hvor grundig de vil du skal være og vær forberedt på at "fortell meg om alt du ser" i noen tilfeller dessverre betyr "bare gi meg skryt". Det er et problem på internett at de hårsåre menneskene ofte gjør at folk

- Ikke rett grammatikk hvis du hverken liker det eller er flink til å skrive rett selv. (Denne er nok den mest personlige på listen, siden jeg hater alt som heter grammatikk og grammar nazis. Til mitt forsvar har det aldri hindret meg i å forsøke og forbedre min egen grammatikk. (Underklausul: denne bloggen skrives på dialekt fordi jeg liker dialekt, ikke fordi jeg ikke vet at "gutta" ikke er en godkjent stavemåte :P))

- Skriv ned hvilke inntrykk du får av karakterene i starten, og gå tilbake til listen for å se om disse forventningene ble oppfylt eller ikke. Skuffet noen av karakterene deg? Fungerte det allikevel? Spesielt hvis du bare leser ett kapittel eller en kort fortelling kan det gagne forfatteren at du nevner hvilket inntrykk du fikk av ulike karakterer. Ofte vil det hjelpe dem i å se om måten de ser karakterene på kom frem. Hvis de ønsker å beskrive en lidende hovedkarakter og du mener at han sutrer uten grunn, er det greit å vite.

- Utbroder.

- Hvis du ikke orker å lese videre på grunn av fortellingen, vil forfatteren ha mer nytte av å vite det enn om du forlater dem uten ett ord. Sjansene er absolutt til stede for at forfatteren kan starte drama. Hvis det siste skjer, ikke svar dem og skriv dem opp på din egen lille svarteliste. De fleste betalesere har en.

Beta - ikke bare bokstaven etter alfa

Jeg ønsker å be om unnskyldning for tittelen. Dårlige ordspill er en familiær svakhet.

Uansett har jeg nå skrevet ferdig fortellingen jeg skrev om i forrige post, og begynt jakten på en beta. Dette er mest sannsynlig den vanskeligste delen av det å skrive, nest etter selve skrivingen. En beta er en som kan fortelle deg hva som ikke fungerer med fortellingen, og det kan være ganske tøft å gi fra seg "babyen" sin så noen andre kan påpeke at den har seks tær og mangler ører.

I noen tilfeller er det vanskeligste å finne noen som er villige til å bruke litt tid på å skrive konstruktiv kritikk, ikke bare "jeg likte den" / "jeg likte den ikke". Eller noen å lese den i det hele tatt.

Jeg ble ganske overrasket over å finne ut at NaNoWriMo faktisk har sitt eget beta-forum, som man kan finne under Critiques, Feedback and Novel Swaps. Det er ikke særlig godt besøkt, men jeg fikk mye bra hjelp fra tråden 200-word Beginning Critique, og prøver nå å finne noen der som er villige til å gjennomsøke hele greiene etter feil.

Et annet sted som har en veldig god beta-gjeng er Review Fuse. Du publiserer en fortelling på sidene deres, betaer fire andre fortellinger (eller to, hvis du er villig til å betale $50) og får tre betaer selv. Det er også potensialet for å få fler hvis du gjør fortellingen din offentlig. Det jeg liker best med denne siden er at de både gir mulighet for å gi kommentarer i teksten og kommentere på det generelle inntrykket. De er også flinke til å fokusere på forskjellige sider ved teksten, noe som gjør at tilbakemeldingene du får dekker de fleste sidene av det du har skrevet.

Andre steder jeg har funnet hvor betaer holder til (merk at ingen av disse er testet ut enda):
- Will Beta For Food (LJ)
- FanFiction.net's beta readers
- Absolute Write's beta forum
- Nathan Bransfords forum
- Critiquecircle.com
- Critters.org

The Detective and the Unicorn

*peker opp*
Dette er så den midlertidige tittelen på en kort fortelling jeg skriver på for tiden. Den er skrevet på engelsk fordi jeg som regel skriver på engelsk (det føles bare mer naturlig å skrive fantasy på engelsk). Det er en urban fantasy om en mann som våkner opp etter en fantastisk grundig omgang juling og finner ut at han har blitt adoptert av en rosa, litt lubben enhjørning som følger etter ham overalt. I blame my little ponies!

Selvfølgelig, fordi det er jeg som skriver, klarte ikke fortellingen holde seg useriøst særlig lenge. Så langt har helten blitt dumpet, sjenket på chartreuse og besøkt en kirke for å snakke med et spøkelse. Heretter går det bare nedover. Spesielt med tanke på at han som sørget for at han havnet på sykehuset fremdeles spaserer rundt der ute... Blir spennende å se hvor det ender! Det morsomste med å skrive en fortelling for første gang er at jeg ikke selv vet hva som kommer til å skje!

Hitchhiker's Guide to the Galaxy og andre manuskripter

"Learn by doing" er et ganske kjent mantra, men når det kommer til skriving føler jeg alltid at jeg lærer mer av en ukjent sjanger eller skrivemåte av å lese det andre har skrevet enn å skrive selv. Kanskje fordi jeg mangler et utgangspunkt, eller en sikkerhet på hva det er jeg gjør. Uansett er det da alltid kjekt å falle tilbake på noe som er kjent og kjært.

Som Haikerens Guide til Galaksen, av Douglas Adams, som jeg nettopp fant hørespillet til. Det tok meg nesten en times leting, men hørespillet er bedre enn filmen. (Ikke at det var særlig vanskelig, men det betyr i det minste den er lettere å lese!)

Andre steder jeg har funnet radiomanus er:
* Simply Scripts (noen av filene mangler, resten er gammelt)
* Generic Radio Workshop (vintage, dvs. gamle, manus, men mye bra)
* BBC Writer's Room (BBC manuskripter, nye og kjente britiske serier, både radio og tv)
* The Tube and the Wireless (både radio og filmmanus, arkivert nettside)

Radiomanuskript - selve manuskriptet

Format til et radio script:

*Alt som skjer skal numereres. Dvs. musikk, karakterer som sier noe og lyder skal alle ha nye nummer.

* Lyder og musikk skal være i store bokstaver og understreket.

* Ved sceneskifte skal dette markeres med store bokstaver, men ikke et tall. På engelsk markerer man også om scenen er utendørs (ext.) eller innendørs (int.), på norsk regner jeg med man bare skriver inne / ute, men i mangel av et norsk radiomanuskript er dette ren gjetting.

EKSEMPEL:

Tittel

Sidetall

"Episode 165"

(noen skriver karakterene som er med her, i dette tilfelle MAMMA VITENSKAP, PAPPA VITENSKAP, SARA og DRUE)

1. MUSIKK: [A-1]____________EPISODE INTRO. DUCK FOR V.O.

(produksjonskommentarer er alltid i parenteser. Slik som denne, som forteller deg at [A-1] betyr at musikken som spilles er den første i første episode, i tilfelle samme sangen skal gjentas senere. Duck for V.O. og andre musikk-spesifikke finner du under musikk-cues. Desverre er alle på engelsk, da jeg ikke har funnet noe lignende på norsk.)

2. HALLOMANN: Og nå for en ny episode av "Tittel", programmet som aldri slutter.

SCENE EN: INT. VITENSKAPSLAB

3. LYD / SFX:______________TYPISKE LAB BAKGRUNNSLYDER; VANN SOM KOKER, TIKKENDE MASKINER, DUCK UNDER

(lyder kan både kalles lyd og sfx. Skal alltid være i store bokstaver og understreket. Tips om hva duck under og andre ord betyr finner du her)

4. PAPPA VITENSKAP: Nei nei nei nei nei! Det blir bare ikke rett!

(karakterers navn skal stå i store bokstaver, det de sier skrives normalt.)

5. MAMMA VITENSKAP: (oppgitt) Åh kjære, ikke igjen!

6. PROGRAMLEDER: Samtidig, et annet sted...

SCENE TO: INT. KJØKKEN

7.LYD :_____________STEKEPANNE, DUCK UNDER

8. DRUE: Nei! Den må være rosa!

9. SARA: Drue, ikke alt trenger å være rosa. Spesielt ikke eggerøre.

10. DRUE: (Klynkende) Men Sara!

11. SARA: Drue, gi meg konditorfargene før noen blir skada.


Linker:
http://www.bbc.co.uk/writersroom/scriptsmart/index.shtml (tekstdelen inspirert av denne)
http://scriptfrenzy.org/eng/node/4017963 (linksamling)

Radiomanuskript - Musikk og lyd

Music cues:

FADE IN (begin playing the music and fade up the volume gradually)
FADE OUT (cut the volume gradually)
FADE UNDER (cut the volume once the actors begin to speak)
UNDER (let the music play under whatever the next cues are--sound effects or dialogue)
DUCK UNDER (fade slightly when someone begins speaking, but continue playing)
ESTABLISH (let the cue play a bit before any other sound begins)
QUIETLY IN B.G. (let this cue play quietly in the background)
CUT ABRUPTLY (often with a particular line of dialogue cited for when to cut)
CROSSFADE (fade one music (or other cue) in while fading another cue out)
SELF-FADING (indicating that the cue will fade itself out)
LET IT FINISH (play this cue in its entirety. Don't fade it out)
PLAY THROUGH AND OUT (this is the same as LET IT FINISH)


Dialogue cues:
(ENTERING/EXITING) - Moving towards or away from the microphone--often speaking louder or softer.
(RUNNING, RUNNING IN ) - Running into a scene (out of breath)
(FADING IN, FADING OUT) - Bringing the volume up or down--either via a volume control or entering/exiting.
(TO SAM, TO ALL) - Speaking to a particular character when several are in a scene.
(DISTANT, OFF MIC) - The actor steps back from the mic to sound like he's farther away.
(CALLS OUT, SCREAMS) - The actor raises his mouth to shout or scream to the ceiling.
[CUE] - Wait until music or SFX have been established or reached a certain point. Possibly, wait for director's cue before you begin.


Linker:
http://www.ruyasonic.com/ (lyd cuene er kopiert direkte fra denne siden)

Første posten: en introduksjon

Denne bloggen har blitt opprettet for ScriptFrenzy 2011, og jeg velger derfor å stjele introduksjonen jeg hadde på det forumet:

Jeg heter Eli, bruker nicket spalven på forumet, holder til i Bergen by og skal skrive et radiohørespill om jordas ende og de to gretne gamle gubbene som er skyld i det hele.

Dette kommer til å bli episk! Om jeg lykkes, vil tiden vise...

WWII was weird

During WWII "The Ministry of Ungentlemanly Warfare" a.k.a. the S.O.E. gathered in Baker Street to plan sabotage and espionage missions in occupied countries, amongst them France and Norway. Christopher Lee was one of their field agents, and there is a youtube clip where he talks about killing a man in service of the S.O.E.

Several James Bond characters were inspired by the S.O.E., including M, Moneypenny and Vespa Lynd (and probably Q). Ian Fleming was not himself a part of the SOE, but he joined the Naval Intelligence where he planned more-or-less insane operations. Amongst those not carried out were plans to steal the enigma codes (less insane) and to use Aleister Crowley to trick Rudolf Hess into contacting anti-Churhill Englishmen (more insane).

The S.O.E. was, amongst other things, responsible for Operation Gunnerside where Norwegian commandos snuck into a heavily guarded military plant and blew up the entire Nazi supply of heavy water, needed to make nuclear bombs (link). Some of the commandos fled to England and Sweden, but a few stayed behind. They would later be responsible for blowing up the boat carrying the remaining heavy water to Germany, killing eighteen (link).

After the war the S.O.E. was quickly disbanded, probably because their leader was less than willing to cooperate with including it into the Foreign Office ("To have SOE run by the Foreign Office would be like inviting an abbess to supervise a brothel").

===

Alan Turing, the father of the modern computer and the man responsible for cracking the enigma code during WWII, killed himself with a poisoned apple.

===

Herman Göring's brother Albert repeatedly went against the Nazi party by amongst other thing forging his brother's signature, sabotaging the factory he was given by his brother and sent trucks to concentration camps requesting labourers for his factories. These would then "break down" somewhere so the labourers could escape. (link)

===

http://en.wikipedia.org/wiki/Guinea_Pig_Club

Norwegian Huldrefolk - The Different Ways to Troll Norwegians

Norwegians have many different kinds of "trollfolk" (troll people), all of them facinating and somewhat odd.

Footnotes, [?], are always in Norwegian, but included for those who can use them. The links always lead to English sources.

Trollfolk (troll-people) and huldrefolk (huldre-people)

The story I always heard was that the "troll-people" or "huldre-people" were the children of Adam and Eve. One time Eve was washing her children before a visit from God, but she didn't have time to clean them all. Instead of showing God dirty children, she hid them away. God noticed, and told her that those hidden should remain hidden. Because of this, huldrefolk are also called "the hidden people" or "those living under ground" (de underjordiske).

Sometimes the huldrefolk are a wild bunch that kidnaps maidens, sneak into weddings or make mischief in other ways. They can be harmful or just annoying, but when they are harmful their methods are equal to that of åsgårdsreia (Norway's version of the Wild Hunt), where they can snatch people away from their homes or chase them into their deaths.

There are many different kinds of huldrefolk and they vary all over Norway and Scandinavia. The stories written here are those I've heard in Telemark, or read about. When I know of any differences, I will note them, but I'm always open to add more information to this. Just let me know about any variations in the comments!

Troll

First of all, we have the common Troll. He's always male, always huge and pretty stupid. In the fairy tales, Askeladden can usually trick them into giving away their eyes or cutting up their stomachs, killing themselves. A troll can smell the blood of Christians, which he hates as people, but love to eat.

A common troll turns to stone in sunlight, and several Norwegian mountains are said to once have been trolls. Large boulders are usually said to be thrown there by trolls who fought each other. 

They have extremely long noses, tend to kidnap women who either has to be saved by their beau or save themselves (one sends herself back in a barrel that's supposed to contain fish for her poor starving family, placing fish on top of herself and telling the troll that she can see him wherever he is, so when he tries to peak into the barrel, she tells him off and he thinks she's still at their home, keeping an eye on him.

Dovregubben in Peer Gynt by Henrik Ibsen and his daughter are good examples at later trolls. If you want to read more about trolls, please check out this blog post.

As for other huldrefolk, let's start with the Hulder herself.

Huldra

Huldra is a gorgeous woman, a semi-benevolent succubus who can lure a man into the Blue Mountain (where the troll-people live) or just make love to him and have his children, which will later come back to torment him. Where I'm from she's known by being a beautiful woman with a cow's tail, but other places she also got a hollow back (all Swedish huldre has hollow backs, as far as I know), and some are also grotesquely ugly.

A hulder can be bound by a man throwing iron over her head. Usually he throws his dagger, as everyone wore daggers at that time, but anything goes. In some stories, shooting over the hulder's head works the same way, but this is not something I've heard in Telemark. An iron bound hulder will have to obey the man who bound her, and marry him. Most hulders are gorgeous creatures, while some look more trollish. Either way, an iron bound hulder has to marry the man who bound her, and he has no choice but to marry her either.

After being married by a priest, the hulder usually loses her tail. If he treats her well, he will be rich and succeed in everything he puts his hands to. But if he treats her bad she will maim him (often in the leg or thigh, giving him a permanent limp) and flee, taking all her riches with her. There are tales of a hulder straitening a red hot horseshoe and telling her abusive husband that she could have done the same to him, had she not loved him [1].

The hulder owns a flock of cows, that are the fattest and most beautiful cows you have ever seen. 

You can recognize a hulder by her tail, which is that of a cow. If you meet a hulder and notice her tail, she will hate you for it. There are stories of men scratched in the face, or having their eyes clawed out, for seeing the tail and commenting on it. But there are also tales of a man who discreetly told her her tail was showing so she could hide it. He was thanked with a gift from the hulder, which was that he could aways see the huldrefolk.

Bytting

The most gruesome of all huldrefolk has to be the bytting, or "the swapped one". If you didn't protect your newborn, unbaptised child by carving crosses over the door and putting an iron scissor in his crib, he could be taken by the huldrefolk, to be replaced by a gruesome and ugly thing. Both boys and girls were taken in this way, and the only way to get your own child back was to either abuse the bytting until the huldrefolk swapped them back or to trick the bytting to speak. Baptising a bytting would do nothing to it, unlike other huldrefolk who would be transformed or harmed by holy water.

A bytting is ugly, he or she keeps screaming for more food, and never learn to walk. It doesn't take much imagination to see that this most likely was an explanation for how some children were born handicapped. Drowining or harming a bytting was common remedies, although some fairytales speak against this. In one a mother refuses to mistreat or leave her bytting child, even when her husband leaves her for it. After they seperate, she finds her own child in the forest, and he tells her that because she never abused the bytting, the huldrefolk never abused him, and because she was willing to leave her most precious husband to keep the bytting, that choice broke the spell the huldrefolk had over her son.

Another way to get rid of them was by trickery. Byttinger could speak while newborn children could not. I remember a fairytale where a mother pulled up a small spruce and used it to stir her porridge. The bytting watched her do this for a while, then he said "I've lived long and seen much, but never have I seen someone stir the porridge with a spruce." Once he'd said that, he was reviled and forced to give the woman her child back.

Wikipedia's entry on byttings is pretty close to those stories I've heard myself. Because both trolls and huldre are so different from what I've heard, and include all of Scandinavia when the stories vary so much from one place to another, I've usually chosen to ignore those articles.

Nøkken

If you swim amongst the water lillies (in Norwegian called "nøkken's roses"), the Nøkk might grab your feet and pull you under water, where he drowns you.

If you travel to the forest alone, and you're approached by a beautiful white horse, don't ride it. It might be nøkken, trying to lure you onto his back so he can ride you into the closest water and drown you.

Notice a similarity? Nøkken is more of a nature spirit than anything else. He lives in ponds or lakes of still water (never too close to the streams or waterfalls, that belongs to Fossekallen), where his main objective in life is to drown people. He's a shapeshifter, but in human form he's either completely gorgeous or a horrible beast covered in grass and mud from the lake. In that way, he resembles Draugen, a seafaring nature spirit known for his reign over the sea. (I will probably make a post on Draugen sometime later, both because he's a facinating monster and because it will take way too long to describe him here).

Fossekallen

Fossekallen (the man of the stream) or Fossegrimen (the ugly man of the stream) is like Nøkken eiter completely gorgeous or completely horrendous. He lives in streams, usually beneath or inside a waterfall, and is in many ways more benevolent than Nøkken.

Where Nøkken wants nothing more than to be the cause of your drowning, Fossekallen might lure you into his stream to drown you, he might want to do more adult things to you. Where I come from, Fossekallen is usually gorgeous and completely naked, known for being a wonderful musician as well as a nature spirit in his own right. He lures musicians into bargains, where he demands blood or their first born as payment for teaching them to play so beautifully everyone has to dance and won't stop until the fiddler stops playing. In other stories, Fossekallen's music can stop the streams from flowing and the wind from blowing, just so the nature can hear his music.


The wikipedia article about the "Neck" blends Nøkk and Fossekall/Fossegrim, and doesn't seem to realize that Swedish and Norwegian tales aren't interchangeable, so take it with a shovelful of salt as it imo isn't a good resource.

Norwegian Trolls And Where To Find Them

Modified from a NaNo post. I spent too much time researching this for it to be deleted come October. :P

Visual characteristics

What you need to know about trolls boils down to this: they are not a homogeneous group. They don't look the same, they don't speak the same and they certainly aren't equally smart. Just look at this paragraph from The White Cat: "So, when everything was ready, down came the trolls. Some were great, and some were small; some had long tails, and some had no tails at all; some, too, had long, long noses; and they ate and drank, and tasted everything."

Most are huge. They never stop growing, so the older the troll, the bigger it is. Some are stupid, or maybe "slow" is a better way of putting it. They can be brilliant and cruel, but need more time to think than a human. This is why they can be tricked by humans.

Most have cow's tails just like the Hulder (who it's said is related to the trolls, although no one knows quite how). In one tale you have three troll brothers who share one eye, and the hero survives them by making them quarrel over the eye. In most tales they turn to stone once the sun touches them (just like those in The Hobbit).

Habitat and diet

Trolls live inside the mountains, and some mountains are old trolls who were touched by the sun's rays or just fell asleep one day and never woke up. Here they bring their victims, either to marry them (if they're female) or eat them (if they're male). Trolls are also known for stealing and eating cows and sheep, which is another reason for the hatred between trolls and humans.

In most of stories they are greedy, both for gold and property, which sometimes is what causes their downfall.

Resources

I have made another blog post about trollfolk, which I recommend. As for other sources, this is by no means a definitive list, but a good start:

• Troll hunter will give you an idea of how many Norwegians think of trolls. I've yet to meet anyone who believes trolls still live today, though.

•  Norwegian Folk Tales by Asbjørnsen and Moe. They gathered fairy tales in Norway just like the brothers Grimm did in Germany. You can find a translation of some of them here and here (I recommend "The Ashlad Who Ate A Match With The Troll" and "The Cat On The Dovrefjell"). Many of these stories are about trolls, so check them all out if you have the time (most of them are pretty short anyway).

• Theodor Kittelsen made several famous paintings of trolls, like this one here.

• John Bauer, a Swedish painter painted his trolls a bit differently from what I've grown up thinking trolls look like. Maybe Sweden's view of trolls is different, or maybe he just preferred to paint them like this. Anyways, his troll pictures can be found on google as well.

• In Norway there are stories about several mountains who used to be a troll. For example Torghatten in Nordland, Styggmann ("The Ugly Man") in Buskerud.

• Ibsen described trolls in Peer Gynt, where the Dovre-king and his daughter are important characters. 

• Tolkien's trolls in The Hobbit and  Rowling's trolls in the Harry Potter-series both have many similarities to Norwegian trolls.