Saturday 23 April 2011

Om å slutte og hate grammatikk

Det er noe galt med setningene mine, og jeg vet ikke hva!

Det ble påpekt av to av de tre som kritiserte fortellinga mi på Review Fuse at setningene mine er keitete. I noen tilfeller påpekte de hva som var galt, i andre tilfeller påpekte de ting jeg mener overhode ikke er galt. (Jeg kommer til å kjempe til blods for å få beholde mine ufullstendige setninger!) Min konklusjon er allikevel at det er noe grunnleggende galt med min engelske setningsoppbygging.

Jeg har laget en liste:
- klønete sammensatt ord
- bruker norsk ordstilling på engelske setninger
- bruker femten ord på noe som kan sies bedre med fem
- verbtider

Har jeg nevnt at jeg hater grammatikk? Det kommer virkelig og biter meg i baken nå. Faktisk tør jeg gå så langt som å gjøre mitt grammatikk-hat til syndebukk for situasjoen jeg nå er i. Jeg har unngått all informasjon som kan minne om grammatikk, og det betyr bare en ting: nå må jeg sette meg ned og studere det. Ikke bare på engelsk, men også på norsk, da grammatikk-kunnskapen min på begge språkene best kan beskrives som "har rom for forbedring". (La oss si det slik: før jeg begynte å skrive denne bloggen stavet jeg grammatikk med én M.)

Selv om jeg enda ikke er helt sikker på nøyaktig hva jeg gjør galt og dermed hvordan jeg kan fikse dem, begynner jeg å bli sikrere på hvordan jeg skal fikse det. Dette har, som det meste som skjer i livet mitt, ført til internett-shopping. Tre bøker om det å redigere det man skriver, og jeg er for øyeblikket på jakt etter en god grammatikkbok som tar for seg britisk-engelsk grammatikk. Tidene får vise om det siste lar seg oppdrive.

Eller, for å være helt ærlig, tiden får vise om jeg gidder oppdrive en. Etter å ha funnet ut at wikipedia-artiklene om grammatikk ikke biter, er sjansene større enn de var før.

No comments:

Post a Comment