Tuesday, 31 January 2012

Hva er reCAPTCHA?

Fordi det er det morsomste jeg lærte i 2011

Kort fortalt:

Når du møter på disse på en eller annen nettside, hjelper du til med å digitalisere scannede bøker og aviser. Siden datamaskiner er heller dårlige på å lese dårlig scannet tekst, trenger man mennesker til å gjøre slikt. :P

Du kan lese mer om dette her.

Monday, 9 January 2012

Uke 1

Godt over 3000 ord skrevet, nesten to timer brukt på tekst så langt.

Fornøyd? Veldig!

Sunday, 1 January 2012

Nyttårsløfter (litt mer detaljert)

Kryssposta med detaljer fra skriveklubb-bloggen, da folk skal slippe å høre på skravvelet mitt der :P

Jeg mener egentlig at nyttårsløfter er noe fjas, men akkurat i år har jeg skaffet meg to skriverelaterte nyttårsløfter:

1. Jeg skal skrive i ett kvarter hver dag.

Og

2. Jeg skal lese noe av tyve forfattere jeg aldri har lest noe av før.

Så langt har jeg fullført en dag med 15 minutters skriving (ok, ble en halvtime, men det er teknisk sett ikke feil), men sitter fremdeles og undres over hvilke forfattere jeg skal velge. Føler sterkt at Robert Louis Stevenson er høyt på lista, siden jeg aldri har lest ut en bok av ham, men samtidig teller han ikke helt da jeg har lest litt av ham, bare aldri forbi de første fire sidene i noen bok jeg har plukket opp. Men både Jekyll og Hyde og Skatteøya frister.

Jeg har også store planer om å ta opp andre klassikere, bl.a. Hemmingway og en eller annen russer (bare ikke Nabokov *grøss*!)

Friday, 9 December 2011

De ti beste barndomsbøkene!

Idé skamløst stjålet fra Ciuva. Mine ti yndlingsbøker og -serier fra barndommen (ikke i prioritert rekkefølge):


Dustene av Roald Dahl
Jeg leste og elsket alt han skrev når jeg var liten. Eneste unntakene var voksennovellene jeg fant på en av mine mange jakter rundt på biblioteket og Verdens Største Fersken, av en eller annen grunn. Charlie og Sjokoladefabrikken og Charlie og den store glassheisen var også favoritter.


Barnas Dal av Anne-Berit Aspås
Dystopier har vært min greie siden jeg var veldig liten. Denne boka handlet om en jente og broren som blir kastet ut av byen og plassert i barnas dal, hvor de må klare seg selv. Utrolig spennende bok, som fremdeles var god når jeg leste den igjen i voksen alder. Anbefaler i samme slengen Veien Til Lan, av samme forfatter.


Bedre å bo under en stein under skogen, Legg bi og plystre etter vinden og Hmm? Agenten fra SKuRRk, alle av Philip Newth
En foreldreløs guttunge som blir plassert hos et ektepar som minner om Roald Dahls Dustene, en gjeng mislykkede sjørøvere som drar til østen for å redde en adelssønn og et håpløst romvesen som forsøker å overta verden og en heks som nettopp har blitt elleve år. Jeg kunne nesten nevnt alle bøkene Philip Newth har skrevet, for hvis biblioteket mitt hadde dem, leste jeg dem!


Mesterdetektiven Blomkvist av Astrid Lindgren Barnedetektiver som løser alt fra mysteriet om den bortkomne hundehvalpen til tyverier! Jeg husker at disse var utrolig spennende når jeg var mindre. Selvfølgelig var både Pippi og Emil, Ronja Røverdatter og Sunnaeng også favoritter av denne forfatteren.


Knerten og Lillebror av Anne-Cath Vestly
Av en eller annen grunn fikk jeg aldri sansen for Ole Aleksander Filibombombom, Aurora eller Guro, men bøkene om Lillebror og Knerten og Mormor og de åtte ungene var og er fantastiske for meg.


Katitzi-bøkene av Katarina Taikon
En bokserie om en sigøynerjente som vokser opp i Sverige. Delvis selvbiografisk, og koselige bøker om alvorlige og ganske vonde temaer, som det å vokse opp i et samfunn man ikke passer inn i og forfølgelsen romfolket fremdeles er utsatt for.


Fem-serien av Enid Blyton
Spesielt Fem på skattejakt, som jeg faktisk klarte å finne bilde av. Pocketen jeg fikk av tante Birgit av den boka er for lengst lest i filler. George var alltid min favoritt av de fire ungene (bikkja var ikke en gang et alternativ for meg).


Den Hemmelighetsfulle Øya av Jules Verne
Egentlig har jeg lyst å skrive "alt av Jules Verne" her, men siden jeg nylig har oppdaget at jeg nesten ikke har lest noe av det han har skrevet, får jeg bare ta favorittene mine: Jorda rundt på 80 dager, Den hemmelighetsfulle øya og Det store loddet. Den sistnevnte har forresten handlingen satt til Telemark, hvor jeg kommer fra.


Biggles- bøkene av W.E. Johns Flyveresset Bigglesworth løper rundt under både første og andre verdenskrig (og i de senere bøkene i mer og mer spaca omgivelser) og sloss mot de onde og redder dagen, før han setter seg ned med en kopp te og diskuterer dagens hendelser med vennene sine Algy og Ginger. Disse bøkene leser jeg enda, men med en anelse mer ironi enn når jeg var yngre.


Robin Hood-serien av John O. Ericsson
Jeg hadde (og har fremdeles) virkelig sansen for helter og eventyr-fortellinger av denne typen. Ericssons bøker om Robin Hood var alltid mine favoritter, og jeg har gjort et forsøk på å samle dem den siste tiden. Barnebøker som fremdeles er festlige 15 år senere er alltid en bonus!


Den Røde Pimpernell av Baronesse Orzy
Denne hører også til bøkene jeg leste om og om igjen som liten. I forrige uke fant jeg faktisk ut at Baronesse Orzy ikke bare skrev en bok om mannen, men godt over ti! Jeg har allerede klart å lete frem åtte av dem, men enda ikke lest ett ord. Så gode bøker må nesten spares til en dårlig dag :P

Sunday, 27 November 2011

NaNoWriMo - rekorder

Årets rekorder:

Flest ord på 15 minutter: 943 ord

Dag med flest ord skrevet: 30. November - 6 246 ord

Max skrivemøter på en uke: 3 møter

Dagen jeg hadde skrevet 50k: 27. November

Ord skrevet mellom 1. og 30. November: 60 133

Saturday, 26 November 2011

Thursday, 24 November 2011

NaNoWriMo - hva skriver jeg egentlig?

NaNoWriMo romanen min er en fortelling jeg har skrevet på siden jeg var fjorten. Hovedpersonen har blitt byttet ut tre-fire ganger, men settingen er alltid den samme: Norge slik landet ville vært etter tretti års diktatur.

Jeg har alltid hatt det mine foreldre betegnet som "et usunt forhold til nyheter". Jeg leser for mye, spesielt om diktaturer. Jeg var fjorten første gang jeg så et menneske bli torturert, på et videoklipp smuglet ut av Kina. Jeg hadde lest meg opp på Burma når jeg var seksten. I 1998 visste jeg mer om Irak enn noen på min alder. Nok til å korrigere læreren når Irak-krigen offisielt ble startet, da USA allerede hadde bombet landet i tre år, og jeg fant det vanskelig å tro at man kunne bombe et land uten å per definisjon være i krig med det. Hun pekte på Serbia, og jeg konkluderte med at voksne er veldig glad i å omskrive virkeligheten. All denne kunnskapen skrev jeg inn i romanen min. På mange måter var det en lettelse når jeg sluttet å skrive den for noen år siden.

Og nå har jeg startet igjen. Men denne gangen ligger ikke fokuset på settingen, men på de tre personene som er fanget i denne settingen: hovedpersonen min Nathaniel, rik, burde ha makt men er sjanseløs som yngste spiller i intrigene som dannes når ett diktatur har gått over til adelsstyre. Viktoria, en taper fra starten som forsøker å gjøre det beste med det hun har, og Erik, offiseren som frem til han møtte de to ungdommene var sikker på at han var en av de snille. En av dem kommer til å dø, kanskje to.

Og plutselig gikk romanen min fra å være om diktaturer og horribelhet til å handle om tre veldig brukte mennesker og samspillet mellom dem. Jeg vet ærlig talt ikke om det er en forbedring. Kanskje jeg finner det ut i desember.

Sunday, 20 November 2011

Søvnløse netter, big brother og little brother

Jeg får ikke sove, så jeg har ligget de siste tre timene og lest gjennom halve Little Brother av Cory Doctorow. Det er en av mine nyeste favoritter, og jeg sverger hver gang jeg leser denne boka at jeg skal finne flere romaner av Cory, uten at jeg så langt har gått så langt som å gjøre det.

Sist jeg leste denne boka var Little Brother science fiction. Den handler om San Fransisco etter et terror-angrep, hvor flere tenåringer mistenkes for å være involvert og arresteres av staten. Men sist jeg leste boka var før den arabiske våren, 22/7 og Occupy Wall Street. Det er kvalmende hvor realistisk Little Brother plutselig har blitt.

Det er en scene i Little Brother hvor en av lærerne nevner en tale Mario Savio holdt ved ett av universitetene i California for å forsvare ytringsfriheten. Hvordan protestanter hindret politiet fra å arrestere en tenåring som delte ut politiske pamfletter ved å campe rundt bilen til de lot gutten gå. Fredag var politiets reaksjon på fredelige protester ved et annet universitet i den staten å tåregasse dem i ansiktet fra en halvmeters avstand.

Jeg liker ikke å skrive en dystopisk roman og finne at den stemmer overens med verden slik den er i dag. I ett vestlig land.

Wednesday, 16 November 2011

To nye engelske ord

Totalt urelatert med NaNoWriMo, men klokka er ikke ti en gang og jeg har lært meg to nye og fantastiske engelske ord:Link

Baleen og Luddite.

Det førstnevnte er det engelske ordet for hvalbarder (som jeg ikke var klar over at i noen tilfeller ser ut som hår). Det sistnevnte kommer fra en sekt som løp rundt i England på 1800-tallet og ødela mekaniske vevestoler, og blir i dag brukt om alle som er unødvendig negative til teknologiske nyvinninger.

The more you know *STAR*

Monday, 14 November 2011

Det jeg elsker mest med NaNoWriMo

Det finnes til og med et eget symbol for det jeg elsker mest med NaNoWriMo. Dette symbolet er en puslespillbrikke, som offisielt kalles "The Eureka Moment".

Eureka-øyeblikket er når tingene klikker på plass. Enten det er når det plottet fungerer akkurat som du planla, når det skjærer av krapt til venstre og du finner ut at det fungerer enda bedre enn det du hadde planlagt, eller om du har sittet og gremmet deg i dagesvis fordi du ikke har funnet en måte karakteren din kan flykte fra fangevokterene sine som ikke involverer mer flaks enn den Røde Baron eller romvesner. (Hint: når du skal skrive om noen, ikke gjør dem til et geni. Det er grusomt å skrive genier.)

Så kommer det: Eureka-øyeblikket. Alt faller på plass. Du har plutselig et kart foran deg med alle nødvendige detaljer, like klart som om du var den som hadde planlagt flukten fra starten av. Problemene du hadde med realisme er som dugg for solen. Geni-karakteren din får beholde ryktet sitt, og du klarte å unngå en Deus Ex Machina.

DETTE er hvorfor jeg elsker NaNoWriMo.