Fra idé til fortelling

Det startet med dette bildet.

Tittelen det ofte får er "gråtende franskmann". Det virker ikke som om noen egentlig vet når bildet ble tatt, eller hvor i Frankrike. Hvem mannen er, er et mysterium.

På grunn av mysteriet brukte jeg biter av søndagen til å google rundt etter informasjon. Jeg fant ut at bildet er et stillbilde fra en film, og at noen på wikipedia påstår han het Jerôme Barzetti, uten at noen kilde oppgis. Men det mest interessante jeg fant var et lesebrev til Life hvor en soldat under frigjøringen av Frankrike i '45 hadde sett mannen. Visstnok var han lettrørt, og gråt like hardt av å se Frankrike fritt som han hadde under okkupasjonen.

Setningen som inspirerte en fortelling kom sist i lesebrevet. "They also said that he was very patriotic and had remained a true Frenchman throughout the occupation."

Dette fikk meg til å tenke. Hvor vanskelig må det ikke være å være mannen som gråter på et ikonisk bilde i ett okkupert land? Hvis okkupasjonsmaktene vet at din første reaksjon var et knust hjerte, hvordan kan du få dem til å stole på deg?

Og der startet historien.

 On the picture taken that day, the famous one, I am the girl crying. I don’t remember the picture being taken, or the photographer who took it. I heard he smuggled a series of picture out in a computer chip hidden in his left ear. His hearing aid was found in the trash can in his hotel room the day he left. The passport he showed the authorities on leaving was fake. They are still looking for him.

Ting Eli har googlet i dag

Skriver endelig igjen, noe som fører til hyppig bruk av wikipedia og søkemotorer. Dagens utvalg:

"awesome band name" (endte opp med Vulture's Progress)

"Ether Spool" (ikke spør)

"best book titles"

"best book titles ever" (Jeg eier faktisk en av bøkene på denne lista. Gjett hvem!)

"smuggle people out of the country"

Bøker lest vs bøker kjøpt (Jeg er i trøbbel..)

Bøker kjøpt:

    

Bøker lest:

 

Konklusjon: Jeg må lese raskere.

Games Workshop saksøker scifi

Dårlige nyheter hvis du skriver SciFi, og spesielt space operaer: Games Workshop har bestemt seg for at de eier begrepet "space marine". De har bestemt seg så hardt at Amazon overhode ikke har noe annet valg enn å adlyde* og fjerne flere bøker med begrepet i tittelen.

Forfatterene som har våget å bruke ordene "space marine" i tittelen på bøkene sine har nå bare ett valg, og det er å gå rettens vei for å bestride trademark-rettighetene Games Workshop har for et begrep de fleste nerder vet går under "bruk i daglitale". Dette vil koste dem tusenvis av dollar, noe de ikke har. Alternativet er å la GW vinne og fjerne ett viktig begrep fra vokabularet, bare fordi Games Workshop ønsker det.

Disse bedriftene er de samme som vil få muligheten til å registrere og anklage deg og meg hvis regjeringen gjennomfører den nye åndsverksloven som planlagt. Games Workshop, HBO (som i forrige forsøkte å tvinge Google til å sensurere sin egen butikk), Disney (som har endret den amerikanske copyright loven gjentatte ganger så de kan tjene mer penger), Universal og Sony (som begge har brukt

For klarhetens skyld: jeg sier ikke at copyright ikke skal overholdes. Jeg sier ikke at åndsverksloven ikke trenger å bringes inn i det 21. århundre. Det jeg sier er at å overlate etterforskning og dom til plate- og filmselskapene er oppskriften på en katastrofe.

*) Sarkasmeadvarsel

Fifty Shades of Chicken

Hvis noen lurer på hva de skal gi meg til bursdagen min: 50 Shades of Chicken.

NaNoWriMo betyr bloggpause

Den viktigste informasjonen for den neste måneden:


og

Fantastiske Norske* Resurser

(*En av dem er Svensk. Denne er også en av de aller beste resursene (Prosjekt Runeberg).)

Norge er FANTASTISK FLINK til å digitalisere og publisere ulike biter av historien. Dessverre er de ikke særlig flinke til å reklamere med dette, så her har jeg samlet det jeg finner av interessante kilder for norsk historie og kultur.

Kjenner du til noen flere må du svært gjerne tipse meg om dem, så de kan legges til lista!

Tekster

Prosjekt Runeberg, skandinaviske historiske tekster (Edda og Eventyr)

Martin Bekkelunds digitalisering av Norske Folkeeventyr

Norsk Folkeminnesamling (digitaliserte Eventyr, Sortebøker og Sagn)

Museer og samlinger

BIBSYS

Bibsys Galleri

Bibsys Ask

Bergen Bibliotek slår til igjen!

Som tidligere nevnt er jeg veldig glad i Worrals-bøkene. Jeg har nå lest alle som er oversatt til Norsk (dvs. 10/11 utgitte bøker). For de som leste min forrige bloggpost om dette: nei, jeg har fremdeles ikke klart å finne den siste boka til salgs.

Men på biblioteket!

De har én Worralsbok, knappe fem om Biggles, og biblotekaren måtte inn på lageret og både tape og sette databrikke på boka før jeg kunne låne den, men jeg har lest den!

Det var en vanskelig prosess, da sidene har blitt tapet på plass så kraftig at det krevde sakte tilvenning for å lokke boka til å åpne seg, men vi ble da venner til sist. Nå er det bare det første kapittelet man må sloss for å lese.

Min kjærlighet for konseptet biblioteker og for Bergen Bibliotek spesielt vil ingen ende ta! Hvor GENIALT er det ikke at man kan lete overalt etter en bok, for å så finne at Bergen Bibliotek ikke bare har den, men har tatt godt vare på den.

(Mens vi snakker om bøker som er komplett pokkers umulige å finne til salgs, anbefaler jeg folk å sjekke ut Jim Butcher sin Backup, en liten novelle om Thomas, i det han motarbeider sin bror. Den koster intet mindre enn $100 på Amazon, er umulig å finne på eBay og sitter pent på hylla og venter på deg på biblioteket i sentrum.)

Boksamlerens klage

Jeg eier nå ni av de ti bøkene som er utgitt på norsk om Worrals av Kaptein W. E. Johns. Det er to grunner til at dette er et problem:


GRUNN NUMMER EN:
    Johns skrev 11 bøker og en novellesamling ("Comerades in Arms"), hvor en av novellene omhandler Worrals. Nå har jeg full forståelse for at man ikke oversetter en novellesamling med flere ulike karakterer, men hvorfor oversatte man aldri den siste boka?

HVORFOR???

Det verste er at den er nesten umulig å få fatt på engelsk og, noe som betyr at selv om jeg nå finner Worrals på Krigsstien (den ene jeg mangler på norsk), vil serien aldri være komplett da Worrals Investigates faktisk ikke har blitt gitt ut på norsk. Noensinne.* Og siden serien sist ble publisert i Norge i 1950, tviler jeg på at det vil endre seg med det første.


GRUNN NUMMER TO:
     Det er under to måneder siden jeg fant Worrals på Krigsstien til salgs. For førti kroner. Og jeg kjøpte den ikke.

Fordi jeg skulle være "smart" og spare penger. Noe som gjør at akkurat nå føler jeg meg som en fullstendig dust.



I det jeg søkte etter Worrals Investigates fant jeg ut at Kaptein W. E. Johns faktisk aldri nådde høyere grad en løyntnant i RAF. Dette morer meg mer enn det bør.




 *) Og mens vi snakker om bøker som aldri ble gitt ut på norsk: forklar meg hvorfor Biggles Defies the Swastika ikke har blitt gitt ut på norsk. Den er en av de beste Biggels-bøkene jeg har lest (i en serie på nær hundre bøker varierer kvaliteten mye), og handlingen er satt til Norge.

Vår helt våkner opp på hotellet, tror det er søndag da ingen kaffe har blitt satt frem og ingen avis er å finne, ser ut vinduet og ser nazistene masjere ned Karl Johan. Han stjeler en sykkel for å rømme til flyet sitt, krasher med en gestapo-agent og stjeler motorsykkelen hans. Og dette er bare det første kapittelet!

Sverige gav den ut! (Greit nok gjorde de det i 1944, en tid det ikke var så lurt å publisere anti-nazistiske bøker i Norge, men fremdeles!) Men jeg håper Johns fløy bedre enn han leste geografi, for det tar ikke så kort tid å kjøre Norge på langs som det den mannen tror. Oslo - Narvik på et døgn? Under krigen? HAH!)

Bloggpause til 1. oktober

Bloggen er ikke død, den bare sover.

Bloggeren vil være tilbake når eksamen er overstått, senest 1. Oktober.

-Eli