Månen mangler en skalk fra å være full. Innenfor er lysene slukket, bortsett fra to stearinlys og en spot ved pianoet, som nå nærmer seg 125 år. En gave til ekteparet på bryllupsdagen, smuglet inn i stua mens de selv sov ovenpå. Og siden har det stått der. Mens hagl pisket på vinduet satt Grieg ved nettopp dette pianoet og skrev sangene som nå triller ut av det, som om både pianist og piano ivrig lokker ut.
Utenfor er natta hvit. Syrinene blomstrer og duften blander seg med sjølukta. Innenfor maner pianisten frem bilder av dansende huldre og badende oterunger, hoppende geiter og travende troll. Han stopper opp og det blir fortalt om Ludvik Solkongens flytting til Versaille, og hvordan horene flyttet etter ham. Sangen om hvordan de gjemte seg i skogen, og det til slutt bare var kvinner tilbake på slottet. For mennene var i skogen med horene sine.
Fortellinger om komponisten som samlet alle sine verk i sitt hus, og huset brant. Om arbeidet som har blitt gjort for å gjenfinne verkene, enten fra halvskriblede notater, slitte bøker eller gamle radioopptak. Diskusjonene om feilene i opptakene skal regnes som en del av komposisjonen, eller om man skal ekstrapolere hvilke toner komponisten mente, ikke de han spilte.
Alt i alt en magisk aften, takket være festspillene.
No comments:
Post a Comment