Monday 2 July 2012

Sommerferie!

Så langt har jeg mokket ryggen (nesten bra nå), lest ut bok to i The Ministry of Peculiar Occurrences (serien hvor bok en starter med en eksplosjon, og bok to inneholder motorsykler, tvillinger og ihvertfall fire eksplosjoner - jeg liker!) og endelig bestemt meg for hva jeg skal skrive for Camp NaNo neste måned (Jules Verne møter Salomos Miner med kvinnelig protagonist).

Siste boka jeg kjøpte var Kristopher Schaus "På Vegne av Venner", som jeg ikke kommer til å lese i sommerferien fordi grining kan vente til høsten (jeg er norges største bok-sipper!), og jeg har planer om å snarest ta turen innom biblioteket og låne en sukkerspinnbok jeg kan kose meg med på regndagene (det har regnet MYE på østlandet i det siste!)

(Og i tilfelle du lurte, ja, jeg elsker parenteser!)

Hva med dere? Lest noe? Kjøpt noe? Gjort noe kult?

4 comments:

  1. Lest Catching Fire, og skal lese Mockinjay i morgen. Mulig jeg må ta den over to dager, for jeg har trening og noe greier jeg skulle ha gjort også ;)

    Supert at Camp NaNo er på plass. Jeg har plottet for min litt bedre, men det var dette med å fullføre bok en før jeg fortsatte på bok to da... Ja ja, har en måned på meg!

    (Og parenteser er vidunderlige!!!!!!)

    ReplyDelete
  2. Haha! Jeg har ikke plottet en TING! Planen min for camp nano er å skrive uten å sjekke fakta en eneste gang. Jeg skal faktisk lage meg et faktasjekk-glass som jeg må legge på en bot på femti kroner hver gang jeg sjekker fakta, som skal doneres til OLL når August er over. Jeg trenger å kvitte meg med uvanen å kun skrive fakta, så hvorfor ikke gjøre det brutalt? :P

    ReplyDelete
    Replies
    1. Know the feeling!

      Først, creds for Camp NaNo, eg har bare viljestyrke nok til å gjøre noe sånt en gang i året :P

      For det andre, fakta suger. Det første kapittelet i NaNo11'en min finner sted på eit sjukehus i Dallas, TX. Så eg sendte mail og spurte om et par ting, alt ifra fargen på veggane, korleis traume-post-op'en var lagt opp, kas veg dørane på rommet svingte (ut eller inn?), kordan de behandla pasient journalar, kor medisinrommet låg og kas strømkilde de brukte.

      Needless to say, eg fikk ikkje svar, og havna sikkert på FBI sin terrormistenkt-liste i samme slengen :P Så lenger de ikkje cracker PCen min og sjekker søkerhistorien, der i blant amnesia, hvordan lage amfetamin og ulike måter å torturere mennesker på.

      Let me rephrase myself; behovet for fakta suger. Det er som dop :P Og når du først har surra deg inn i noke, så lede det bare videre til andre ting...

      Delete
  3. Enig med deg, Stig! Behovet for fakta tror jeg er det største stressmomentet mitt når jeg skriver. Selvfølgelig stresser jeg ekstremt mye over historiens indre logikk, men i det minste fører det til en bedre fortelling. En fortelling som kun forholder seg til alt som virkelig kan skje er ikke nødvendigvis bedre enn en som bestemmer seg for å stokke om på kontinentene og male himmelen rød.

    Og når det kommer til FBI lister, tror jeg nok de har ett par sider på meg også. Jeg har googlet MYE rart de siste årene!

    ReplyDelete