Jeg klarer virkelig ikke skrive noe annet en fantasy. Case in point:
Jeg setter meg ned og skriver en ide jeg nettopp fikk: en forhørsscene satt under andre verdenskrig. Kommer til slutten av scenen, hvor det viser seg at grunnen til at offeret er upåvirket av sannhetsserumet er at han er en vampyr.
Logisk nok.
Jeg kjenner meg virkelig igjen. Ikke bare i at tilsynelatende realistiske scener plutselig ikke er det lenger, men også at det etter min oppfatning faktisk også er den mest logiske løsningen på problemet ;)
ReplyDeleteHaha, jeg vet! Vel, det gjorde at jeg kunne slutte fortellingen med hendene og hodet til hovedskurken vakkert dandert på skrivebordet sitt. Det er alltids noe.
ReplyDelete(Jeg er horribelt makaber av og til. Spesielt når det er vampyrer involvert.)