Den 1. april 1944 skulle Knut Hauglands liv vært over. Han unnslapp
døden etter å ha skutt fire Gestapo-agenter. Da hadde han allerede vært
sentral i tungtvannsaksjonen, etter å ha overvintret på Hardangervidda.
Senere ble han Thor Heyerdahls nære venn, deltok på
Kon-Tiki-ekspedisjonen og bygde opp det berømte museet.
Knut Haugland har aldri fortalt sin historie. Før nå.
Jeg
har satt meg ett mål i ferien om å lese så mange beretninger om
Tungtvannsaksjonene på Rjukan, da dette temaet har facinert meg så lenge
jeg kan huske uten at jeg har hatt vett til å lære noe om det. Dette
har heldigvis endret seg etter ett besøk på Vemork, men overraskende nok
passer ikke denne boka bare for krigsinteresserte.
Knut
Haugland forteller like villig om facinasjonen for morse, hvordan
radiosystemene fungerte og den gangen han tilfeldigvis ble invitert med
på kino av den britiske kongefamilien. Fortellerstemmen er morsom uten å
være fleipete over seriøse temaer, og Knut har en egen evne til å se
seg selv i fiendens situasjon når han beskriver krigen. Her finnes ikke
tankegangen om "fiender", men mennesker som ved tilfeldighetenes spill
havnet på hver sin side av en kamp. Dette til tross for at broren havnet
i konsentrasjonsleir og faren ikke levde til å se krigens slutt.
Delen om Kon Tiki er minst like interessant, noe jeg personlig ikke hadde regnet med.
Mannen levde rett og slett et meget interessant liv, noe som reflekteres
i biografien.Dette er en bok jeg anbefaler alle å lese. Det lærte meg
mye nytt om krigen, og jeg føler jeg sitter med en innsikt jeg manglet
før. Fire av fem stjerner, og en meget god bok!
No comments:
Post a Comment