Jeg hadde en plan.
Den varte til jeg skrev de tre første avsnittene og fant ut at det var crap.
Den nye planen var ikke en plan, jeg skrev det som falt meg inn. Dette gikk mye bedre.
Hovedpersonen skulle være 26. Hun er nå 16. Fortellingen som skulle starte i Bergen, hvor hun jobber på "de godes" side som straff for tidligere overtredelser, starter nå i Irland, lenge før hun har gjort noe som teknisk sett er galt.
(Men hennes definisjon på rett og galt er ikke helt normalt. Familien hennes er kanskje det nærmeste hennes verden kommer Batman-skurkene (eller i rollespill-termer: hele gjengen er ett eller annet sted mellom chaotic evil og chaotic neutral).)
(Merkes det at jeg elsker parenteser? (Jeg tror det merkes.))
Oi, camp NaNo - kanskje jeg skal slenge meg på? :D
ReplyDeleteJoin usssssss! Det er morro!
DeleteHehe. Høres spennende ut Eli! :) Kjenner jeg har savnet presset med å skrive hver dag, det er i grunn ganske deilig!
ReplyDeleteOg så må det bare påpekes at "join usssssss", høres ut som vi er "the bad guys" som prøver å rekruttere mer medlemmer, noe slikt som "join ussssss or die."
Vi er ikke onde, vi er misforstått! Cookie?
DeletePresset er både bra og dårlig. Det er presset som gjør at jeg skriver det jeg gjør for øyeblikket (høres ut som om vi begge går for det absurde i år! Hurra!) men samtidig gjør det meg STRESSA! Men stressa og produktiv er bedre enn det motsatte, da :P